Svevende døpefonter

Essay av Elisabeth Andersen

Året er 1780 og vi er vitne til en barnedåp. Presten står i koret, med dåpsbarnet og dåpsfølget, klar til å døpe det lille barnet. Og se! Fra himmelen daler en engel ned med dåpsfatet i sine hender. Hår og kjole flagrer idet engelen svever ned foran oss og de oppslåtte vingene gjør seg klare til neste vingeslag. Da engelen har kommet helt ned vender den seg elegant mot presten og dåpen kan begynne. Virkningsfullt og dramatisk, som en scene hentet fra en teater- eller operaforestilling. Men denne dramaturgien skulle vise seg å ha noen ulemper, både for prest og menighet.

Opp- og nedturer

Det er de svevende dåpsenglene vi skal bli kjent med – kanskje det mest fascinerende kirkeinventaret vi har bevart i flere av våre kirker.

De svevende dåpsenglene dukket opp i andre halvdel av 1600-tallet i nord-Tyskland, og fikk sin storhetstid på 1700-tallet. I løpet av de første tiår av 1700-tallet spredte de seg til Sverige, Danmark og Norge. Dåpsenglene er utskåret i tre, bemalte og forgylte, og kan heises opp og ned ved hjelp av en motvekt, manuell sveive, og senere med en mer moderne elektrisk heisanordning. I hendene holder de et dåpsfat og i noen tilfeller kan de også holde en basun, palmekvist, bok eller skriftbånd.

Det finnes også stående og knelende dåpsengler, men det er de svevende dåpsenglene vi skal følge på deres oppturer og nedturer.

LES MER: En belgisk ingeniør og fritids-skattejeger hevder å ha løst et av kunsthistoriens største mysterier

Hvorfor dåpsengler?

I bibelen nevnes ikke engler i forbindelse med dåp, likevel har engler alltid blitt knyttet til dåpen. En engel skal ha vært tilstede ved Jesu dåp slik det blir fremstilt i kirkekunsten fra middelalderen til moderne tid. Engler gikk problemfritt inn den protestantiske symbolverden, men de svevende dåpsenglene gikk ikke alltid like problemfritt inn i kirkerommene.

Ideen om å heve og senke engler i kirkerommet var ikke nytt. I middelalderen ble døpefontene utstyrt med store lokk for å beskytte det hellige dåpsvannet. Noen av de største lokkene ble heist opp og ned. I Tyskland finnes det eksempler på en anordning der en due eller en engel ble senket når lokket ble heist opp. Engler kunne også bli heist ned i forbindelse med religiøse spill, ved jul og påske.

LES MER: Notre-Dame var nær ved å kollapse

Dåpsenglenes nedtur

Utover 1800-tallet ble de svevende dåpsenglene umoderne og mange var også i dårlig stand, de gikk en trist skjebne i møte. Flere ble tatt ut av bruk og fjernet fra kirkerommet. De som ikke ble tatt ned hadde kanskje allerede falt ned – for det var ikke uvanlig at dette skjedde. I Gol kirke mistet dåpsengelen både en finger og en fot i et fall, men engelen ble reparert og hengt opp. Andre ganger ble englene lagt rett på loftet med brukne vinger og ben. Dåpsenglenes svev kunne også få fatale følger: I 1833 falt en dåpsengel i Magdeburg ned og traff en kantor så han døde på stedet. Og det er ikke så rart med tanke på at engelen målte 160 cm og hang høyt over gulvet.

I andre halvdel av 1800-tallet begynte det også å komme klager på at dåpsenglene var upraktiske. Flere prester begynte å bli misfornøyde, og det berettes om dåpsvann som skvulpet ut da engelen ble senket fra taket og om situasjoner der de slet med senkingen av dåpsengler. I Borre kirke måtte kantoren hoppe opp og dra engelen ned i foten med kraft, noe som ofte kunne fremstå komisk i en stund ellers preget av alvor.

Dåpsenglenes rykte ble etter hvert frynsete. Mange ble sett på som skremmende av utseende og prester og menighet ønsket dem ut av bruk og ut av kirkerommene. Det fortelles om barn som begynte å gråte da de så dåpsenglene, og en mor skal ha dånt av forskrekkelse og mistet barnet da en dåpsengel ble senket ned foran henne. Til dåpsenglenes forsvar var mange av dem blitt i dårlig stand eller utsatt for uheldig overmalinger.

LES MER: Det er sjelden jeg misunner prestekolleger i Den norske kirke. Men noen ganger kan et sakralt og utsmykket kirkerom være en gullgruve i trosformidlingen

‘Overtroiske Døbefunter’

Ikke bare blant prester og menigheter ble dåpsenglene upopulære. Også blant kunsthistorikere og antikvarer stod englene lavt i kurs. Lorens Dietrichson, norsk kunsthistoriker og antikvar var ikke nådig da han i 1902 skrev:

«De smagløse under Ratioalismens Tid i vort Land yndede, midt i Koret anbragte hængende Døbefonter i Form af Engle, holdende et Døbefad i Haanden, broget malede og forgyldte, der med en Krog i Ryggen svævende ned fra Korets Tag, og – smagløst nok – ved Hjælp af en Ring i Maven kunde drages ned, naar de skulle bruges, findes endnu paa flere Steder i vort Land og til og med i Stæderne».

Nå skulle disse «overtroiske Døbefunter» byttes ut med mer passende varianter. De middelalderske døpefontene av stein skulle tilbakeføres, eller nye skulle anskaffes. Arkitekt Christian Christie skrev i 1865: «den gamle frygtelige Døbe-engelen fra Paryktiden syntes jeg maatte skaffes bort, hvorfor jeg udarbeider en Skidse til en Døbefunt som, forfattet i Korets Stil, skulde staa midt i dette». Dermed ble de kastet, solgt på auksjoner, sendt til museer eller lagt på loft.

Men frykt ikke – dåpsenglene skulle få en renessanse! For det er ofte slik at det som en gang var moderne og vakkert, etter hvert ble umoderne og stygt, så blir det stygge vakkert igjen og det umoderne blir verdifulle kulturminner. Slik gikk det også med dåpsenglene. Utover 1900-tallet ble mange av dåpsenglene, både i Tyskland og Skandinavia konservert og hengt opp igjen i kirkene. Enten som dekor, gjerne over en annen døpefont, eller tatt i bruk igjen som døpefont. Menighetene ønsket å få tilbake sine gamle klenodier som deres forfedre en gang hadde blitt døpt i, og etter konservering kunne de bli riktig så dekorative elementer i kirkerommene.

Elisabeth Andersen arbeider som forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) med prosjekter knyttet til kirkekunst og kirkeinteriører. 
De svevende dåpsenglene er en del av hennes pågående forskningsprosjekt om dåpsengler i Norden. 

---

Dåpsengler

• Elisabeth Andersen arbeider som forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) med prosjekter knyttet til kirkekunst og kirkeinteriører.
• De svevende dåpsenglene er en del av hennes pågående forskningsprosjekt om dåpsengler i Norden.

---