Kultur

Religiøse folketoner og mørk rock, som også fungerer som lovsang

Religiøse folketoner, mørk rock og et budskap som ikke kan måles i penger, treffer hjertestrengene til Erik Normann Sannes Aanonsen.

Salmer, rock og folkemusikk kjennetegner bandet Monograf. Erik Normann Sannes Aanonsen startet bandet mest som et visesangprosjekt for ti år siden. Senere har de levd et litt anonymt liv i undergrunnsmusikken i Oslo, men også i lokalene til Sub Church.

Denne uka kommer albumdebuten, dobbelt-LP-en Nadir, som Aanonsen beskriver som en inngående meditasjon over lengsler og begrensninger i vår materialistiske verden.

Plata er blitt til gjennom en fireårsperiode, innspilt i en kirke, et samfunnshus, en kunstskole, to studioer og en rekke leiligheter i Oslo. Tittelen, Nadir, betyr bunnpunkt. En nøkkellåt heter «The Golden Calf».

– Et sentralt tema er pengenes makt over oss. Er penger noe vi nyter, kanskje til og med tilber? Hva er i så fall konsekvensen? Jorda vår er liten, den koker. Alt har konsekvenser langt ut over det vi ser, likevel skal alt gå fort og effektivt. Finnes det verdier det ikke kan settes en pris på? spør Erik Normann Sannes Aanonsen.

LES MER: Solanges nye album krever tid

Budskap

Han fikk det inn med morsmelka at musikk kunne ha en funksjon ut over det å underholde folk. I barndomshjemmet i Bodø satte moren sette seg ned og fortalte barna at dén låten med Sting, den handlet om de undertrykte menneskene i Chile.

– Det kan ha vært da jeg fikk for meg at musikken må ha et budskap. Det har fulgt meg siden.

Det var ikke vanskelig å la William Booth få prege en hel side på innercoveret av Monograf LP-en. Budskapet til Frelsesarmeens grunnlegger, er at bønner og hymner ikke er noe verdt, hvis vi ikke helt konkret bryr oss om de menneskene vi ber og synger for.

– Det evangeliske og samfunnsengasjementet henger nøye sammen.

LES MER: Utsikt til Fuji-fjellet

Guds finger

Da Aanonsen flere år senere hørte metallbandet Extol for første gang, ga den melodiøse metallmusikken og de kristne tekstene ham gåsehud. Komponisten Arvo Pärt har senere frembrakt den samme reaksjonen. Sammen med mer obskure band som Godspeed You Black Emperor.

Alt har senere vært referanserammer for musikk og tekster han selv har skrevet i sitt bilde. Det religiøse og kirkehistoriske har ofte fått prege tekstene.

– Trenger man egentlig tekster for å kunne fornemme en guddommelig tilstedeværelse i musikken?

– Kanskje ikke. Når jeg hører Arvo Pärts «Summa», hvor teksten er trosbekjennelsen på latin, som er et språk jeg ikke behersker – så merker jeg at det er noe ekstra ved musikken.

– Er det tilfeldig at en del av symbolikken på Monograf-albumet skriver seg helt tilbake til Det Gamle Testamente?

– Nei, historien er viktig for å forstå nåtiden. Også kirkehistorisk sett, hvor det finnes slitesterke sannheter som har overled i flere hundre år, og som er relevante for troen vår i dag også.

LES MER: Gåsehud av fadderordning

Fela

Selv spiller Erik Normann Sannes Aanonsen elektrisk og akustisk gitar, kontrabass, og det svenske nasjonalinstrumentet nøkkelharpe. I Monograf spiller Sunniva Molvær Ihlhaug fele, Erlend Markussen Kilane trommer og Thomas Anda elektrisk gitar. Eriks kone, Hanna Sannes Aanonsen, spiller bass.

Erik er utdannet ved jazzlinja på Norges Musikkhøgskole. Han har spilt bass i metallbandet Antestor, og nesten blitt drept av en brasiliansk mobb under en turné i Brasil, fordi de spilte kriste metallmusikk. Senere har interessen for folkemusikk overskygget metall-interessen.

– Jeg er særlig fascinert av fela. Instrumentet har en fantastisk flott tone og stemning – også i min fremdeles nokså rocka verden.

LES MER: Musikk inspirert av over 500 år gamle malerier

Hjertestrenger

Hans folkemusikalske inspirasjon, i samspill med særlig den mørke delen av rockemusikken, som har fulgt ham siden han i tenårene oppdaget det politiske metallbandet Rage Against The Machine, har blitt stadig viktigere. Derfor er det også stor variasjon i Monografs lydbilde: Fra tunge låter med store crescendoer og forløsninger, til nære og nedstrippede låter med teksten i fokus.

– For meg spiller det ingen rolle om man kaller det metall, post-rock, folkemusikk eller salmer, så lenge musikken og tekstene treffer hjertestrengene mine. Det er autentisiteten som teller, ikke hvilken sjanger det er.

LES MER: Spiller 16 instrumenter på ny plate

Kirkemusikk

Erik Normann Sannes Aanonsen mener musikken i kirker og andre menigheter også bør favne bredt. Under oppveksten spilte han ganske ofte bass under gudstjenestene, i samarbeid med flere dyktige organister. Faren, Bernt Aanonsen, som var prest i menigheten, mente det var viktig at sønnen fikk bidra med musikktalentet sitt.

– Kirkemusikk kan være så mye. I hvert fall ikke bare musikk knyttet til en bestemt periode i musikkhistorien.

LES MER: Leken pop-flørt fra Hajk

Lovsang

Sammen med kona, Hanna Sannes Aanonsen, er Erik aktiv i Sub Church i Oslo. De er med i et lovsangteam, hvor noe av musikken er den samme musikken som de spiller med Monograf.

– Det er viktig for meg å bidra på slike møter. Jeg gjør det gjennom musikk jeg opplever kommuniserer det vi er samlet rundt; nemlig Guds Ord.

Den praktiske forskjellen på en konsert på Sub Scene og et møte i Sub Church, er at musikerne under en konsert står på en scene vendt mot publikum, mens de på møtene sitter på gulvet i salen.

– De gangene jeg leder lovsangen, foretrekker jeg å la musikken tale for seg. Det er den i stand til – også åndelig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur