Unikt husfellesskap knytter Borgny (63) tettere til kirken

– Det er veldig viktig for meg å tilhøre et husfellesskap, sier 63 år gamle Borgny Tappel fra Stavanger.

Hver tredje uke møtes Tappel og en liten gruppe andre mennesker fra Vardeneset menighet for å spise kveldsmat og være sammen i bønn.

Såkalte husfellesskap – kristne som samles i et privat hjem – finnes i hele Norge, men er særlig populært i Stavanger bispedømme, ifølge Rune Rasmussen, prest og forfatter bak boken Misjonerende menighet:

– Nesten alle Den norske kirkes menigheter i Stavanger, Sandnes og Jæren har eller har hatt husfellesskap. Dette ser en ikke på samme måte andre steder i kirke-Norge sier han.

LES MER: Flere kristne med kirkeskatt – men Dnk vil ikke ha medlemsavgift

Betydning for menigheten

Tappel ble med i et husfellesskap da hun flyttet til Vardeneset bydel i Stavanger på 1980-tallet. Siden den gang har hun vært i forskjellige husfellesskap, men har tilbrakt de siste 15 årene i det samme husfellesskapet.

Det er til en hver tid to personer som er ledere i husfellesskapet. Vervet rullerer.

Tappel tror at husfellesskapene har stor betydning i menigheten.

– Å kunne be sammen og tilhøre en liten gruppe i en stor menighet er viktig, sier hun.

Tappel forteller at hennes husfellesskap har i hovedsak fulgt den samme rutinen år etter år:

– I løpet av to og en halv time på kveldstid møtes vi og spiser enkel kveldsmat sammen først. Mens vi spiser tar vi en runde og forteller om hvordan vi har det. Etterpå flytter vi oss fra bordet og har en bønnestund som kan vare fra 20 til 30 minutter, forteller hun.

Etter bønnestunden bruker husfellesskapet en halv time på søndagens bibeltekst og de to andre tekstene som blir benyttet på søndagens gudstjeneste. De som har mulighet leser tekstene på forhånd.

Påvirkning fra England

I Den norske kirke må du til Vestlandet for å finne mange husfellesskap og andre typer smågrupper. De står særlig sterkt i Stavanger bispedømme. Ifølge Rasmussen er årsaken at påvirkningen fra engelsk kirkeliv står sterkest her.

– Denne påvirkningen har vært tydelig gjennom veldig lang tid. Smågrupper har hatt en mye mer sentral plass i menighetsutviklingen i England, sier han.

Dette mener han har sammenheng med at den engelske kirken i lengre tid har hatt større utfordringer enn i Norge.

– Det er ikke før de siste tiårene at det også i Norge har vært et behov for å tenke på smågrupper som en viktig del av kirken, sier han.

I motsetning til i England har imidlertid de norske smågruppene ikke hatt noen særlig evangeliserende funksjon.

– Smågrupper har derimot en unik funksjon i det å skape tilhørighet til en menighet. Dessuten er de et godt redskap for å gi opplæring i kristen tro. Det har en tydelig sett i stavangerområdet.

Mindre enheter

Hans Austnaberg, professor ved VID vitenskapelige høgskole, forklarer at husfellesskapene fungerer som mindre enheter i menighetene.

– Det er ofte på kveldene at man samles. Da deler man gjerne et måltid sammen, og sender ordet rundt slik at folk kan dele litt av det som har hendt siden sist de var samlet. Slik blir folk litt bedre kjent med hverandre, sier han.

Husfellesskapene gir også mulighet til å drøfte ting som ikke er mulig i den større gudstjenestesammenhengen, mener Austnaberg.

– Det er viktig at man har et forum for å komme med sine tanker og meninger, sier han.

Han sier at husfellesskapene kan være en måte å involvere flere i menigheten til å ha en mening om søndagens bibeltekster, og kan dermed gjøre dem bedre forberedt på gudstjenesten.

Dessuten mener han gruppene kan være et tiltak mot ensomhet. Det er slett ikke bare eldre som søker seg til husfellesskapene. Det finnes også barselsgrupper og interesseforeninger, forklarer han.

– Det sosiale er viktig, at man har venner man kan snakke med på kirkekaffen, sier han

---

Husfelleskap

• Det finnes ikke eksakte tall for antall husfelleskap, men ifølge Stavanger bispedømme er det til sammen 473 bibelgrupper i bispedømmet.
• Menighetene har i gjennomsnitt litt under åtte grupper hver. Menigheter som Ålgård og Frøyland Orstad har helt opp i 18, mens Jørpeland menighet har flest med 30 grupper.
• I Bjørgvin bispedøme, er det registrert 223 bibelgrupper og husfelleskap.
• Oslo bispedømme har ikke tall på antall bibelgrupper, men informerer om at det finnes mange husfelleskap, husgrupper, bibelgrupper og kirkeringer som drives av frivillige og menighetene.
• Den norske kirke

---